Ikke har jeg noen gang tenkt at jeg skulle tatt en operasjon, så jeg kunne følt meg vel for en gang skyld. Så skinnet mitt ikke lenger ville være det mest ukomfortable stedet jeg alltid må være i. Kanskje fordi jeg kommer fra en noen lunde konservativ familie som jeg elsker så uendelig mye. En familie jeg er for alltid takknemlig for. Som jeg alltid vil være i gjeld til, for jeg har fått så mye at jeg vil aldri kunne gi nok tilbake. Og jeg vet at de aldri kan skjønne hvordan jeg har det.
De ville nok ikke hatt noe med meg å gjøre mer. Det tror jeg faktisk. Jeg tror ikke jeg heller ville klart å forholde meg til dem, hadde jeg plutselig var blitt en gutt. Uansett hvor høyt jeg elsker dem, så er det noen ting som en aldri kan jobbe seg igjennom. Dette ville vært en av de tingene.
Heller prøver jeg mer og mer å være slik jeg egentlig vil være. Klærne mine er veldig guttete og casual. Ikke liker jeg at folk ser kroppen min. Delvis fordi jeg hate alle arrene og føler at alle dømmer og mislike meg om noe vises. Jeg unngår å vise former som en kvinne. Om det ikke gjorde så vondt ville jeg virkelig alltid ha bandasjert brystene mine så brystet ble seende flatt ut. Jeg prøver å miste vekt, og kanskje folk tror jeg prøver å bli sunn. Mens egentlig så tenker jeg at kanskje vil jeg kunne se mer ut som en gutt om jeg mistet litt her og der. Igjen er jeg av de uheldige der. Kroppen min er slik at den legger på seg fort, men mister uendelig sakte. Noen brenner kalorier for ingenting, og holder seg tynn uten å gjøre noe. Så gode gener og hell er ikke jeg født med. Så det er veldig vanskelig egentlig.
Jeg har ikke noe tro på dietter egentlig. De er så midlertidig. En rask løsning. Men de som går på dietter faller fort tilbake og blir en jojo i stedet. Jeg tror at vi må heller lære å spise det vi liker, men i moderate mengder. Livet er for kort til å kaste det bort og ikke nyte det vi liker. Spis godt, tren og lev. Vel, prøv i alle fall.
Jeg skulle bare ønske at innsatsen vår ville bli belønnet. Jobber du hardt, vil du få gode ting tilbake. Er du god vil din karma være god og universet god mot deg. Men jeg føler det som at ingenting noen gang går min vei. Jeg har uhell i uhell i hundre folder. Jeg gjør ingen vondt og er ikke en dårlig person, men karmaen min sparker meg likevel ned. Jeg jobber og jobber og jobber, men aldri får jeg noe tilbake.
Er det rart man går lei av alt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar