Noen ganger føles spørsmål om kjønn som en trang boks. Som et altfor stort spørsmål til at "gutt/jente" svar skal holde. Hva er det egentlig folk vil vite? Kan jo selvsagt logisk nok anta at de spør hvilket kjønn du teknisk sett er. Og da holder det å si at man er "gutt/jente".
Men er det ikke slik at for noen så føles det ikke rett. Det kjønnet man ble født til, det føles mer som en mørk regnsky over hodet ditt, som en hånd om halsen kveler deg. Jeg har alltid følt det slik.
Når jeg var ung tenkte jeg jo aldri over det. At det var egentlig litt av en merkelig følelse jeg hadde. Når ordet "jente" ble som en forbannelse, et ord som egentlig ikke tilhørte meg. Har alltid likt å tenke på meg selv som en gutt. Ønsket at en dag ville jeg våkne og ha en annen kropp. Drømt om det livet jeg hadde levd om mitt kjønn var riktig. Om det finnes en Gud, flere Guder, eller noe ute i universet, og jeg kunne stillt et spørsmål til vedkommende. Så hadde jeg spurt:
"Hvorfor er du så ondskapsfull at du ikke like nøye skaper oss alle slik at ingen ville vært nødt til å føle den vonde følelsen det er å skjønne at man bor i feil kropp?"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar